Under åpen himmel i Eibyelva. Natt 1 av 52

En vakker sommernatt for 12 uker siden fikk Susanne en ide. Dra på minst en tur med overnatting hver uke, de neste 52 ukene.

Great minds think alike, og ikke lenge etter ble den første natten planlagt og igangsatt.

Med oss på laget hadde vi vår gode venn Therese og hennes sønn Andreas på 5 år.

Turen startet med en nydelig værutsikt for kvelden, sol og minimal mulighet for nedbør. Alt lå til rette for en rolig natt under åpen himmel. Dag gikk over til kveld, og med nydelig (dog alt for mye) finnbiff i magen rullet vi oss inn i soveposene. Få minutter senere var minstemann sovnet, og skravlen gikk lett mens vi beskuet den nydelige utsikten over oss. Så kom den første myggen. For de som ikke har feriert i Finnmark i sommermånedene, så kan jeg fortelle at myggen i Finnmark ikke kan sammenlignes med vanlige mygg. Lyden av myggene her er som lyden av helikopter, og størelsen en nesten den samme... Som gribbene i jungelboken samlet de seg i trærne over oss, og tok tur om hvem som skulle få fly ned og smake på godbitene.

Så kom den første regndråpen, og en til. Vi nøt den avkjølende effekten av regnet, og den befriende pausen fra myggsvermen. Så åpnet himmelen seg.  Regnet slo ned rundt oss, og vi så oss nødt til å slå opp tarpen. Igjen krøp vi ned i posene, minstemann hadde sovet gjennom det hele og nå var det vår tur til å hilse på Ole Lukkøye. I det jeg lå å kiket opp på den røde tarpen, hørte jeg en kjent lyd i det fjerne. Flapp flapp flapp. Få minutter senere var den røde tarpen dekt av mørke. Et mørke av mygg jeg aldri før har sett maken til verken før eller senere. Der hang de som sultne flaggermuser, og ventet på en annleding til å få suge blod.

For å ikke gjøre historien lengre enn den trenger, må jeg krype til korset først som sist. Få timer etter første stikk fikk turjenten i meg nok, og jenten som skulle tidlig opp på jobb dagen etter vant slaget. Med halen mellom bena og et flaut blikk, takket jeg for turen litt tidliger enn planlagt...  Men ingen tur er foruten sin lærdom, og av denne fikk jeg tre.

1. Ingen myggolje skremmer bort finnmarksmyggen, så ta med mygghatt eller myggtelt om du planlegger å sove under åpen himmel her.

2. Heng opp tarpen før du legger deg. Det er både enklere og raskere når du er våken.

3. Barn er tøffere enn man skulle tro, og veldig godt turselskap!



* Mari og Susanne har gjort seg klar for natten.                                                      

* Utsikt fra soveposen



* Andreas og Mari sanker ved til bålet                                                                        

* Finnbiff med potetmos og tyttebærsyltetøy til middag

 

Takk for turen

-  Mari

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits