Bæskades - #nattinaturen 2/52

Det ble andre uka i august, og tiden var inne for å videreføre den nye tradisjonen med #utenatt. I løpet av den siste uka hadde vi snakket om og skrytt på oss denne utfordringen såpass mye at der allerede var noen som hadde lyst å være med på tur sammen med oss. Vi takket ja til selskapet, og Eirik kom hele veien fra Karasjok for å ture med oss jentene! 

Men det spøkte litt for natt 2 av 52 for Susannes del, da hun et par dager i forveien kom ut for en trampoline som bare måtte hoppes på... Et eventyr som resulterte i krykker, men heldigvis ikke noen brudd!

Krykkeguri med elefantfoten - kjært barn og mange navn.

 

Mari lovde derimot transport fram til bål, telt, bærehjelp, tilrettelegging og vin som smertestillende, så da var det bare å hoppe i turbilen og bli med. Det ble bestemt at turen skulle gå til Bæskades, Altas svar på vidda, siden man der kan kjøre med bil helt fram til fiskevannet Holgajávri. Vel oppe på vidda blåste det ganske godt, og jeg fikk streng beskjed om at jeg bare skulle bli sittende i bilen med foten høyt mens Mari og Eirik satte opp telt og fyrte bål. Som formant, så gjort. Så der satt jeg da, med en udugelig fot, kløe i fingrene og makk i ræva (denne frøken er vel ikke akkurat kjent for å ha ro i stumpen) mens turkompisene lassa av utstyr. 

Ut med Ally-kanoen, veden, ryggsekkene... Men hvor er teltet?! Etter litt leting, konstaterte støttekontakt-Mari at teltet, nei, teltet det ligger hjemme. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, for Mari har en tarp liggende i bilen! Tre hoder nikker samtykkende til at det skal slåes opp tarp mot vinden, men vi er nå da på vidda, og på vidda er det ikke trær... Løsningsorienterte turjenter fikser likevel biffen og alle mann trår til for å få satt opp hærligheten.


Man tager hvad man haver - tarp satt opp med veistikker og Ally-årer!

Mørket siger på og etterhvert kan det høres en brumming i det fjerne. Her er det bare å stille seg opp og vinke, for hvem vet hva som kan dukke opp på firehjuling på vidda. ;)

Joda, jentene vinker, og vips, en morsom samegutt dukker opp og et par tørka reinhjerter havner i ryggsekkene våre. 



Det brummer i det fjerne igjen, og klok av erfaring, stiller vi opp med både krykker og smil for å vinke enda en gang. Et par minutter etterpå er vi i full gang med å sette opp lavvo - da det dukket opp en trivelig fisker som også hadde tenkt å overnatte på Bæskades. I bytte mot middag og reinhjerte får vi overnatting i lavvo, og vi slår oss til ro.

Ikke før noen har rukket å krype i soveposen, så hører vi nok en firehjuling komme kjørende. "Krykkeguri" stiller opp og vinker, og her kommer det enda en same som deler morsomme historier og tips om hemmelige fiskevann! Natten blir til morgen, og med ømme lattermuskler ønsker vi sommerdagen velkommen!

Det er strålende sol og tosifret med varmegrader, og Bæskades sniker seg inn i våre turhjerter - som en plass vi kommer til å ville dra på tur til igjen og igjen! :D 

Natt 2 av 52 er gjennomført, og med Mari som en fantastisk støttekontakt innser jeg at det slettes ikke er umulig å dra på tur selv om man hopper rundt på krykker!

Utfordringen med #nattinaturen tas på alvor og det planlegges allerede nye turer i det fine været!



- Susanne - 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits