Natt 3 av 52 i Masi

Det er klart for tredje natt i utfordringen, og Susanne går fortsatt på krykker. Valget falt derfor på utforsking av sommerveien rundt om Masi.
Turen startet i et nydelig sommervær, da vi svingte av riksveien og tok innover vidda. Det å finne en campplass nært vann som var tilgjengelig for krykkeguri viste seg å bli en utfordring. Dog med evig optimisme fant vi til slutt et lite vann der vi slo opp teltet.

Sensommeren har meldt sin ankomst i Finnmark, og med seg hadde den skumringen og mørket. Bålet ble tent og vi inntok en bedre middag med noe godt i koppen i den behagelige skumringen. Langt i det fjerne hørte vi lyden av motor og ikke lang tid etter sto det plutselig en firhjuling midt i campen. Alltid trivelig med selskap rundt bålet, spesielt når de låner ut firhjulingen sin ;)
Med Susanne plassert godt bakpå med foten høyt, tok vi oss en kjøretur for å få med oss de siste solstrålene som vinket farvel over vidda.
En aldri så liten photoshoot ble det også tid til før vi vente neste ned mot campen igjen.

Vell nede i campen hadde besøket tatt bålvaktjobben sin seriøst. Bålet lyste opp i mørket på lang avstand og kan sammenlignes med et st.hansbål i størrelse. Vi takket fint for besøket og lånet av firhjulingen og krøp blid og fornøyd ned i soveposene våre.

Dagen etter hadde jeg invitasjon til elvebåttur i Masi, og sto opp før Susanne. Jeg lå å slumret en stund i posen og lyttet til den behagelige lyden av regndråper som traff  teltduken. (Trodde jeg hvertfall)
Da jeg trakk opp glidelåsen til yttertteltet skjønte jeg fort at lyden ikke var regn. Hele taket på teltet var dekt av mygg og knott!
I hui og hast fikk jeg kavet meg ut og lukket åpningen bak meg. Tilværelsen ute var hakke verre. Det var enorme mengder knott og mygg og ikke så mye som en vindkast. Med hetten trekt godt over hodet, ble bålet tent og ferske busker heve på for å få en pause fra innvasjonen. Men røyk fungerte ikke på Masiknotten og jeg tapte slaget. Med halen mellom bena søkte jeg tilflukt i bilen, og kjørte ned til bygda.
Planen var at Susanne skulle kose seg i campen, til jeg var tilbake.

Fikk etter få timer tilsendt dette bildet fra Susanne. Her ligger hun å koker i teltet, da knottinnvasjonen utenfor var hakket verre enn solsteiken i teltet. Vår gode venninne Therese ble redningen,  og Susanne ble berget ned fra vidda.

Etter denne turen har vi inngått pakkedeal på turene våre. En slik 2 for en deal som skal sikre at ikke lignende skjer igjen :p

Takk for turen!
- Mari

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits