Natt 7 - Øvre Anarjohkka Del 1

Endelig hadde jentene frihelg samtidig, og muligheten for en lengre tur med flere overnattinger sto fremfor oss! Så kom spørsmålet, hvor skal vi dra?
Finnmark er et fantastisk fylke for oss turentusiaster, og det ligger et hav av muligheter her. I motsetning til resten av landet er det FEFO ( Finnmarks eiendommen) som forvalter finnmarks utmark. De disponerer bla. flere åpne koier, som  står plassert rundt i fylket og bare venter på besøk. En av disse koiene er Andreas Nilsen hyttene som ligger på norsk side av elva som skiller Norge og Finland og ved grensen til Øvre Anarjohkka nationalpark.

I Finnmark betegnes strekninger på under tre timer for en svipptur, så vi lastet opp i bilen og tok oss like så godt en svipptur til favorittbygda Karasjok. En liten og trivelig bygd med mye og tilby, blant annet en liten sportsbutikk som vi stakk innom. Her kunne den lokale betjeningen fortelle oss alt vi ønsket å vite om Anarjohkka og Andreas Nilsen hyttene, og vi fikk hamstret opp på nye kart og litt nytt utstyr i samme slengen. Win win-situasjon ;)
Videre fra Karasjok krysset vi over til Finland, hvor vi fylte sekkene med både deilig mat og noe godt til ;)
Sekkene var nå fylt med mat og drikke for vell en uke, og vi tok igjen turen over grensen før vi svingte av veien og inn i Helligskogen.

Turen inn til Anarjohkka fra Helligskogen, var en god del lengre enn hva jeg hadde sett for meg. (Ikke en svipptur) Men etter mange timer på grusvei, kom vi endelig frem til startpunktet. Nå var det selvfølgelig både blitt mørkt og begynt å regne, men det satte ingen demper på humøret.
Vi pakket oss ut av bilen, hengte kart og GPS rundt halsen og tok kursen innover mot nationalparken.
Etter noen drøye kilometer i høljeregn, tok vi av fra stien og famlet oss frem i mørket. Endelig så vi gjenskinn fra hodelyktene i vinduene, og vi skjønte at vi var trykt fremme.
Dog til våre store skuffelse var døren låst med en stor hengelås. Det går jo ikke ann, utbrøt Susanne. Vi begynte febrilsk å lete rundt etter en nøkkel. For selv om teltet var med, så fristet det svært lite, når muligheten for å tørke seg selv og klærne fremfor en vedovn var så nær. Heldigvis varte ikke skuffelsen lenge, for etter kort stund oppdaget vi den andre koien lengre ned på tunet. Dog i ekte nordnorsk pissmørke og høljeregn var den vanskelig å oppdage, selv med superled på hodet.
Heldigvis for oss var denne koien åpen og vi kom oss inn under tak, fikk vrengt av oss alt det våte og fyrt i peisen.

2 kommentarer

Linn-Therese

23.01.2016 kl.11:34

For en flott blogg! Og nydelige bilder! :)

På Ville Vidder

24.01.2016 kl.14:31

Tusen takk Linn-Therese :D Setter stor pris på så hyggelig tilbakemelding :)

Skriv en ny kommentar

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits