Øvre Anarjohkka Del 2

Den åpne koia var akkurat passe stor for meg og Susanne. Det var tre senger, en langs hver vegg innerst i hytten. I midten av den lafta veggen var et lite vindu, som ingen av oss ville sove under. Da jeg var kjappest den her gangen ble sengen til høyre min, den som tilfeldigvis rommet hele to madrasser og derav ekstra god komfort... Susanne fikk sengen til venstre, tvers over fra kjøkkenbenken.  I det siste hjørnet var det en vedovn, som ble flittig brukt gjennom hele helgen.
Etter en bedre middag bestående av biff, fløtegratinerte poteter, saus og grønnsaker, krøp vi lykkelige og stappmette ned i hver vår pose og forsvant inn i drømmeland.

Dag to i Anarjohkka , og regnet har tatt en pause. Utenfor den lille koien blir vi møtt av et nydelig høstvær på det lille tunet. Det var langt vakrere enn vi kunne sett for oss i gårdagens uvær og mørke.
Tunet med to koier, en vedbod og et utedo ligger godt gjemt i skogens vakreste høstfarger.  Nedfor tunet renner Anarjohkka rolig forbi, med forfriskende iskaldt vann. Det er behagelig stille og ensomt her, kun elvens klukk og fuglenes kvitter kan høres i det fjerne. Også oss da, vi kan nok høres på lang vei. Det er både vell og bra i følge Susanne, for da holder bjørnene seg unna.

Etter omgivelsene har sunket inn, tar Susanne husmorsforklet på seg og mekker opp frokost. Det har nemlig blitt tradisjon på turene våre at Susanne har ansvaret for frokosten. En ansvar hun tar svært alvorlig. Her i gården er det ikke noe real turmat eller havregryn som blir servert. Nei her går det stort sett i egg, bacon , stekte tomater og brød.  Skikkelig turmat!
Etter en heftig frokost, tømmer vi sekkene for unødvendigheter og setter ut på tur. Til våre store skuffelse var rødvinen glemt i bilen, så vi tar like godt turen dit.
Hele turen tilbake til bilen, går øynene i spinn over den vakre naturen vi befinner oss i. Skogen er dekt av et lysegrønt moselag og trærne er mange, store og eldgamle. Fantastiske klatretrær spør du meg :)

Tiden flyr i godt lag, og plutselig er mørket og regnet igjen over oss. Ingenting slår å sitte med en god venninne,  et glass (les turkopp) rødvin, gode historier fra hyttebøker og regn som plasker ned utenfor. Yatzy har vi også med oss, og det går unna så terningene nesten flyr veggimellom. Men bare nesten.

Tiden i Anarjohkka går fra oss så alt for fort, og det er liten tvil om at hit skal vi tilbake. Hytteboken rommet historier som gir oss både inspirasjon og eventyrlyst, noe vi håper vi også legger igjen etter oss. Når vi omsider  må pakke sekkene og forlate dette lille paradis.

Tusen takk for turen, og til FEFO for hyttelån :)

- Mari

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits