EN MÅNED IGJEN!

Dagens dato sier 1.juni 2016, og det er akkurat en måned igjen til

livet "På Ville Vidder" starter!

Turåret, friåret, finne seg selv-året, livets hittil største utfordring! Det siste årets planlegging, drømmer og arbeid er i ferd med å settes ut i live!

Jo nærmere man kommer starttidspunktet, jo mer saker og ting innser man at man ikke har kontroll på! Stresset setter seg i nakkemusklene, og magen bobler over av sommerfugler og forventninger. Jobb, avtaler, økonomi, jordisk gods, fysisk form og helse - det er så lite som skal til for å tippe eller sette skår i planene.

Det siste halvåret har nervene vært i høyspenn, både hos meg og hos Mari. Utstyrssjekk, testing, innkjøp, pengesparing, søknader, papirarbeid, trening, turer, utenetter og ikke minst to jobber på oss begge! Tiden har flydd av gårde siden årsskiftet, og vi har rett og slett måttet omprioritere litt for å få tiden til å strekke til. Dessverre så måtte da #nattinaturen-prosjektet vårt vike til fordel for jobb og forberedelser til "På Ville Vidder." Det er med vemod, og faktisk sorg, at jeg måtte bite i det sure eplet som angikk vårt mål om en natt i naturen en gang i uka i ett år. De som kjenner meg godt vet at dette var noe jeg brant for og som jeg så gjerne ville gjennomføre, de vet at skuffelsen som nå sitter i meg er stor.

Men.... *liten trommevirvel...* Vi gjennomførte 28 av 52 netter ute! Det er halve året det! Jeg er stolt over at vi kom så langt, og jeg er enda mer stolt over at vi klarte det på den mørkeste og kaldeste tiden av året. Fra august og til midten av februar sov jeg og Mari ute i telt, koier, lavvo og ikke minst under åpen himmel en gang i uka! Uansett vær, uansett vind og uansett temperatur, og nå er vi så mange erfaringer og opplevelser rikere! Vi har jo selvfølgelig sovet ute og vært på tur flere ganger siden februar, men selve fokuset og arbeidet med å gjennomføre en natt i uka har vi gått bort fra.

                                 
#nattinaturen 28/52 - Å pilke fra soveposen i teltet mens mårraskaffen er på kok... 

 

Gjennom vinterhalvåret så har også fokuset på egen helse og fysisk form vært prioritert. Vi har gått i oss selv, tatt tak i det som må fikses opp i før eventyret, og vi har lagt planer for hvordan vi skal gjennomføre hver våre medisinske oppfølgninger underveis. Jeg må helt ærlig si at for min egen del så har oppladningen de siste månedene gått så som så. Jeg er absolutt ikke fornøyd med tingenes tilstand, og jeg har til nå gjort hva jeg har kunnet for å forbedre og reparere.

Men jeg må dessverre rett og slett avbryte eventyret før det kommer ordentlig i gang. Det er nå en gang slik at helsa alltid kommer først, og det har dessverre dukket opp noen helsemessige problemer som jeg må rette opp i før jeg kan sette ut på et slikt stort eventyr som vi har planlagt det siste året. 

Det er forferdelig trist, og jeg er så lei meg for at jeg ikke kan kaste meg ut i det som til nå har vært den store drømmen. Jeg lengter etter frihet og kontroll over egne dager, jeg drømmer om endeløse vidder og fjellvann, fjelltopper, naturopplevelser og vær jeg ikke kan gjøre noe med! Å bare være ute på tur uten klokke og kalender, å leve livet i øyeblikket som er akkurat nå - uten å måtte bry meg om hverdagslivets A4-format! Det er min drøm med stor D.

Å bare smake på Drømmen gjør meg lykkelig, så jeg kan ikke engang forestille meg hvor stor lykken kunne ha vært ute på tur. Selv når det blir dag 144 av 352, og det er blitt svarteste og kaldeste november, og det eneste som sikkert får oss i gang med dagen er ønsket om en nydusjet kropp i rene klær foran en varm peis... Jeg var så klar for den utfordringa, og nå er jeg så skuffet og frustrert over at Drømmen er knust. Selvfølgelig kan man jo alltids prøve igjen en annen gang når helsa tilsier det, men det var akkurat denne turen, akkurat NÅ, sammen med Mari, eventyrer og turpartner nr. 1, som var Drømmen.

Mari blir selvfølgelig, som den påståelige turjenta hun er, å fortsette å følge drømmen, ikke strømmen! Hun kommer til å bruke våre lagte planer om Nordkalotten, men hun har også et par andre spennende ting på gang! Det er ikke min oppgave å avsløre dette, så dere får bare vente i spenning og se hva hun selv forteller og hvor hun dukker opp utover det neste året! ;)

Forståelig nok så kommer jeg til å trekke meg ut av "På Ville Vidder" på sosiale medier, men jeg kan allikevel garantere at dere får se meg ute på tur! Og jeg kommer definitivt til å joine Mari på tur hver eneste gang jeg har anledning det neste året! Selv om det bare blir en fattig trøst her jeg sitter igjen mens hun drar av sted på sitt livs største utfordring!

 

Slenger med en liten takk til alle som har oppmuntret meg, som har kommet med tips og råd, som har delt erfaringer og ikke minst hatt trua - Tusen takk!

I tillegg, en ekstra stor takk til vår sponsor "Hekta på Tur!" (http://hektapatur.no)

Jeg er stolt over å ha hatt dere i ryggen hva gjelder utstyr og bekledning, og takket være vårt samarbeid har økt komfort og turglede gjort meg

enda mer HEKTA PÅ TUR! <3




 

- Susanne - 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

På Ville Vidder

På Ville Vidder

27, Alta

1. juli 2016 river en eventyrlysten og turglad jente seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jeg ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Følg meg på mitt evntyrår! ;)

Kategorier

Arkiv

hits