Tilbake til Finnmark

De siste tre ukene har gått sakte. Veldig sakte.
Etter planen skulle jeg vært ferdig med nordlandsruta nå, og på vei mot Finnmark.
Slik ble det ikke.

Midt i jupeste Padjelanta gikk ryggen i streik, og nordlandseventyret endte i tårer, smerter og skuffelse.
Det er både kjipt og kjedelig å ikke fullføre.
Ikke minst er det ergelig å måtte gi seg når hodet endelig var på rett spor etter Trygvebu. 

3 uker er lenge.
3 uker uten å gjøre noe som helst turrelatert.
3 uker med behandling og opptrening.
3 uker på bare jåss.

Men nå er jeg tilbake.
Tilbake i Finnmark, tilbake på vidda, tilbake på tur.
Det føles fantastisk!

Ut september skal jeg ta det helt rolig.
Ryggen skal igjen få kjenne tyngden av sekken, føttene skal igjen få verke, og roen man kun oppnår på tur skal igjen senke seg i kroppen.

For første gang skal jeg sove alene i mørket. For første gang skal jeg være helt alene på tur. Uten hund, uten venner, uten tryggheten.

Kun meg, teltet og vidde så langt øyet kan se.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

På Ville Vidder

På Ville Vidder

28, Alta

1. juli 2016 river en eventyrlysten og turglad jente seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jeg ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Følg meg på mitt evntyrår! ;)

Kategorier

Arkiv

hits