Varme råd for kalde vinterturer

Vintercamping kan for mange virke som ekstremsport. Man ser kanskje for seg blåfrostne tær, iskalde soveposer og lange kalde netter uten søvn. Den myten vil vi gjerne sette en stopper for med en gang!
Det å bo i telt på vinteren har sin helt egen sjarm og ulemper og goder på samme måte som de andre årstidene.
Om du enda ikke har satt opp telt en stjerneklar polarnatt,  mens frostrøyken siver ut av munnviken og nordlyset danser over deg, ja da er det virkelig på tide!

❄ Varme, tørre klær.
Kle deg etter turen og aktivitetsnivå. Skal du gå langt før du setter opp camp, så kle deg der etter. Det viktigste er å kle deg om etter som aktivitetsnivået skifter. Ha gjerne en god og varm dunjakke lett tilgjengelig, den kan du ta på i pauser eller når du setter opp camp.
Har du gått deg svett er det viktig å skifte til tørre klær, gjør dette med engang campen er satt opp. Å glem ikke å skift sokker, det er på bena mange blir først svett og først kald.
Sist men ikke minst ULL,  det blir ikke tull med ULL. To lag ull og skallbekledning ytterst.

❄ Et vanlig turtelt beskytter deg for vind og vær,  men kulden er stort sett den samme. Men med en gassbrenner, eller multifuel kan man straks kose seg i badstuetemraturer. Da gass og kulde ikke går overens, anbefales det å bruke multifuel med for eksempel bensin på kalde dager.

Dog kan man strekke seg lang om det avhenger av det. Legg gassboksen under klærne og inntil kroppen , og vent med å fyre opp til gassboksen har samme temperatur som deg selv.  Rist gassboksen godt før bruk.

❄ Neste steg, og min personlige favoritt er et godt måltid. Med en god porsjon varm og deilig kvelds i magen, sover man bedre og holder varmen bedre.
Man kan lage det aller meste på et turkjøkken, så personlig holder jeg meg unna Dry teck så langt det er mulig. 
For å gjøre det lettere for deg selv, kan du forberede mest mulig hjemme. Stek det som kan stekes, kutt opp det som kan kuttes, og vakumpakk eller legg i bokser og poser som tåler litt.  Hva med litt fredagstaco i teltet eller biff med fløtegratinerte poteter?
Som sakt, kun fantasien setter begrensningene på dette punktet.

❄ Etter et bedre måltid er fortært, gjerne med litt godt i koppen, begynner kroppen å bli klar for soveposen. Å da kommer tipset, som de fleste gruer seg til. Man må ut å gjøre et siste ærend.
Jeg kan ikke poengtere hvor viktig det er å ta seg en siste tur ut, før man legger seg i soveposen. Ikke bare er det helt forjævlig å våkne i 20 minus, midt på natten for å måtte gjøre det. Men man holder varmen bedre om man tømmer blæren før leggetid.
For oss jenter har det nå kommet en tisstut på markedet, så vi også kan gjøre det både stående og i en flaske inne i teltet. Men husk det viktigste er ikke hvordan du gjør det, men at du alltid gjør det.
Gjør det til en god vane at det er det siste du gjør før du hopper i soveposen på hver tur.

❄ Så er alt unnagjort å du kan endelig krype ned i soveposen. Her er det mange faktorer som kan spille inn  for å gjøre natten så behagelig som mulig. Vi kan dele det inn i tre faktorer, underlag , ytre lag og bonus.

Underlag: Mye av kulden kommer under i fra, det er derfor viktig å beskytte seg med et eller flere gode underlag.
💙 Bjørkeris,  granbar under teltet.
💙Reinskinn eller annet skinn
💙 Vanlig underlag
💙 oppblåsbar underlag , enten med dun eller syntet.
Personlig bruker jeg en kombinasjon av disse, alt etter vær, type tur og hvor man er.

Ytre lag:
💙 Ull innerst. Jeg sover alltid med ullundertøy, ullsokker, ullbuff og ull eller skinnlue på hodet. Så har jeg ullbuksen lett tilgjengelig nederst i posen (gir også ekstra varme til føttene), og ullgenseren lett tilgjengelig som hodepute.
💙 Inne i posen bruker jeg alltid et posetrekk/lakenpose, det gir både ekstra varme og sørger for lengre levetid på posen.
💙 Jeg velger pose etter kuldegrader, og når det er ekstra kaldt forsterker jeg vinterposen. Da tar jeg enten en sommerpose inni vinterposen, en jervenduk utfor posen eller en kombinasjon av begge.

Bonus:
💙 Varmeflaske. Supert som ekstra varme om natten, og da har du drikkeklart vann til morgenen.
💙 Dunsokker. Om du lett blir kaldt på bena kan et par dunsokker anbefales.
💙  Heating pads. Kan legges inne i sokkene, og hjelper til å holde å holde varmen gjennom natten.

Varme ønsker om en god vintertur!

- Mari 

Øvre Anarjohkka Del 2

Den åpne koia var akkurat passe stor for meg og Susanne. Det var tre senger, en langs hver vegg innerst i hytten. I midten av den lafta veggen var et lite vindu, som ingen av oss ville sove under. Da jeg var kjappest den her gangen ble sengen til høyre min, den som tilfeldigvis rommet hele to madrasser og derav ekstra god komfort... Susanne fikk sengen til venstre, tvers over fra kjøkkenbenken.  I det siste hjørnet var det en vedovn, som ble flittig brukt gjennom hele helgen.
Etter en bedre middag bestående av biff, fløtegratinerte poteter, saus og grønnsaker, krøp vi lykkelige og stappmette ned i hver vår pose og forsvant inn i drømmeland.

Dag to i Anarjohkka , og regnet har tatt en pause. Utenfor den lille koien blir vi møtt av et nydelig høstvær på det lille tunet. Det var langt vakrere enn vi kunne sett for oss i gårdagens uvær og mørke.
Tunet med to koier, en vedbod og et utedo ligger godt gjemt i skogens vakreste høstfarger.  Nedfor tunet renner Anarjohkka rolig forbi, med forfriskende iskaldt vann. Det er behagelig stille og ensomt her, kun elvens klukk og fuglenes kvitter kan høres i det fjerne. Også oss da, vi kan nok høres på lang vei. Det er både vell og bra i følge Susanne, for da holder bjørnene seg unna.

Etter omgivelsene har sunket inn, tar Susanne husmorsforklet på seg og mekker opp frokost. Det har nemlig blitt tradisjon på turene våre at Susanne har ansvaret for frokosten. En ansvar hun tar svært alvorlig. Her i gården er det ikke noe real turmat eller havregryn som blir servert. Nei her går det stort sett i egg, bacon , stekte tomater og brød.  Skikkelig turmat!
Etter en heftig frokost, tømmer vi sekkene for unødvendigheter og setter ut på tur. Til våre store skuffelse var rødvinen glemt i bilen, så vi tar like godt turen dit.
Hele turen tilbake til bilen, går øynene i spinn over den vakre naturen vi befinner oss i. Skogen er dekt av et lysegrønt moselag og trærne er mange, store og eldgamle. Fantastiske klatretrær spør du meg :)

Tiden flyr i godt lag, og plutselig er mørket og regnet igjen over oss. Ingenting slår å sitte med en god venninne,  et glass (les turkopp) rødvin, gode historier fra hyttebøker og regn som plasker ned utenfor. Yatzy har vi også med oss, og det går unna så terningene nesten flyr veggimellom. Men bare nesten.

Tiden i Anarjohkka går fra oss så alt for fort, og det er liten tvil om at hit skal vi tilbake. Hytteboken rommet historier som gir oss både inspirasjon og eventyrlyst, noe vi håper vi også legger igjen etter oss. Når vi omsider  må pakke sekkene og forlate dette lille paradis.

Tusen takk for turen, og til FEFO for hyttelån :)

- Mari

Natt 7 - Øvre Anarjohkka Del 1

Endelig hadde jentene frihelg samtidig, og muligheten for en lengre tur med flere overnattinger sto fremfor oss! Så kom spørsmålet, hvor skal vi dra?
Finnmark er et fantastisk fylke for oss turentusiaster, og det ligger et hav av muligheter her. I motsetning til resten av landet er det FEFO ( Finnmarks eiendommen) som forvalter finnmarks utmark. De disponerer bla. flere åpne koier, som  står plassert rundt i fylket og bare venter på besøk. En av disse koiene er Andreas Nilsen hyttene som ligger på norsk side av elva som skiller Norge og Finland og ved grensen til Øvre Anarjohkka nationalpark.

I Finnmark betegnes strekninger på under tre timer for en svipptur, så vi lastet opp i bilen og tok oss like så godt en svipptur til favorittbygda Karasjok. En liten og trivelig bygd med mye og tilby, blant annet en liten sportsbutikk som vi stakk innom. Her kunne den lokale betjeningen fortelle oss alt vi ønsket å vite om Anarjohkka og Andreas Nilsen hyttene, og vi fikk hamstret opp på nye kart og litt nytt utstyr i samme slengen. Win win-situasjon ;)
Videre fra Karasjok krysset vi over til Finland, hvor vi fylte sekkene med både deilig mat og noe godt til ;)
Sekkene var nå fylt med mat og drikke for vell en uke, og vi tok igjen turen over grensen før vi svingte av veien og inn i Helligskogen.

Turen inn til Anarjohkka fra Helligskogen, var en god del lengre enn hva jeg hadde sett for meg. (Ikke en svipptur) Men etter mange timer på grusvei, kom vi endelig frem til startpunktet. Nå var det selvfølgelig både blitt mørkt og begynt å regne, men det satte ingen demper på humøret.
Vi pakket oss ut av bilen, hengte kart og GPS rundt halsen og tok kursen innover mot nationalparken.
Etter noen drøye kilometer i høljeregn, tok vi av fra stien og famlet oss frem i mørket. Endelig så vi gjenskinn fra hodelyktene i vinduene, og vi skjønte at vi var trykt fremme.
Dog til våre store skuffelse var døren låst med en stor hengelås. Det går jo ikke ann, utbrøt Susanne. Vi begynte febrilsk å lete rundt etter en nøkkel. For selv om teltet var med, så fristet det svært lite, når muligheten for å tørke seg selv og klærne fremfor en vedovn var så nær. Heldigvis varte ikke skuffelsen lenge, for etter kort stund oppdaget vi den andre koien lengre ned på tunet. Dog i ekte nordnorsk pissmørke og høljeregn var den vanskelig å oppdage, selv med superled på hodet.
Heldigvis for oss var denne koien åpen og vi kom oss inn under tak, fikk vrengt av oss alt det våte og fyrt i peisen.

TURJENTER

I lengre tid har jeg vært aktiv på Instagram, og Helsport og deres kåringer av "turjenter" der har fanget min interesse. Gleden var stor da de bestemte seg for å lage en turblogg for turjenter, et konsept og et fellesskap der vi turjenter kan inspirere, dele erfaringer og snakke sammen. Her finner jeg mye inspirasjon og turglede - og bloggen blir jevnlig besøkt! 

Sjekk ut http://www.turjenter.no/ og https://www.instagram.com/turjenter.no/ om du også er ivrig turjente, eller bare er nysgjerring på hva som driver oss ut i naturen på alle måter og tidspunkter! 

I desember 2015 introduserte Turjenter.no årets julekalender, med en konkurranse og en premie fra Helsport hver dag! Jeg deltok et par ganger i konkurransene, men fant aldri mitt navn som vinner. Lange arbeidsdager på Lampehuset og fullt trøkk på Amfi Alta gjorde en stakkars turjente litt sliten, og juleukas #nattinaturen ble utsatt til selveste julekvelden. Det ble endelig juleferie, og tidlig julemorgen sneik jeg meg ut av huset for å sette opp teltet mitt i mamma sin hage. Tur er tur, og overnatting i hagen midt i beste familietiden er så absolutt lovlig. ;) Jeg plagdes en del med å sette opp teltet på grunn av lite snø og tele i bakken, men jeg rakk akkurat inn igjen for å den årlige "Tre nøtter til Askepott." Ettersom man har sett denne fantastiske filmen et par ganger, så ble det til at jeg sjekket Instagram og havnet over luke 24 i Turjenter.no sin julekalender.

"I dag kan du vinne en VALGFRI gave fra Helsport! Så sjekk nettsiden deres, og finn det som står aller øverst på ønskelisten din?"

Ettersom et vintertelt har stått øverst på ønskelista mi lenge, så ble det kjapt til at jeg lagde et ønske om Helsport sitt Patagonia-telt, og sendte inn. Ønsket mitt ble tydeligvis sett av andre, for ikke lenge etter ble navnet mitt nevnt på Instagram og jeg måtte inn og sjekke...

_rUitXN5-e

Bare det å lese Mari sine ord om meg gjorde meg tårevåt, og jeg innså nok en gang hvor utrolig heldig jeg er som har verdens beste venninne og turkompis i henne! <3 

Turjenter.no drøyde over juledagene med å kåre en vinner av luke 24, og jeg rakk egentlig å glemme hele konkurransen. Rundt middagstider 2.juledag begynte telefonen derimot å gløde. Notifikasjon på notifikasjon, både på Facebook og Instagram, dukket opp, og jeg torte ikke puste før jeg fikk åpnet bloggen og lest det med egne øyne...

Mari ble plukket ut som vinner av julekalenderen, noe som dermed betydde at jeg var den LYKKELIGE EIER AV ET PATAGONIA-TELT!!! Tårene sprutet og gledeshylet kunne nok høres omtrent fra Nordreisa til Narvik! For en lykke! For et rush! For et sprengeferdig hjerte! Jeg heiv meg over telefonen og ringte Mari, og takketalen kom som snufs, snørr og gledesrop! 

Utpå nyåret kom endelig sms'en med sporingsnummeret til pakken, og jeg har gått som en verpesyk høne og ventet på å få "kyllingen" hjem. I forrige uke kom endelig teltet og jeg sprang på Posten for å endelig få det i mine hender. Jeg hadde mest lyst til å slå det opp med en gang, men det hadde kanskje ikke tatt seg helt fornuftig ut ovenfor kundene på Lampehuset, om jeg sto midt i butikken og satte opp et telt. Men så snart jeg kom meg innafor døra hjemme, så måtte teltet ut av eska og kikkes og snues og leses og luktes og klemmes på! Litt flytting av møbler, og vips så sto det altså et flunkende nytt telt fra Helsport på stuegolvet mitt! 







Det ble nesten som julaften helt på nytt igjen, og jeg kunne allerede kjenne gleden over å ha et helt eget vintertelt til de dagene med ikke fullt så fint Finnmarksvær. Teltet ble omhyggelig pakket ned igjen, og lagt klart til #nattinaturen 24/52 noen dager senere. Innvielse av nyteltet skal etter planen foregå på ekte "På Ville Vidder-vis," med god middag og spretting av champagne til ære for verdens beste Mari! <3

2015 ble altså det året hvor Mari kom inn i mitt liv og mitt hjerte, og vi har hatt mange fantastiske turer og opplevelser sammen! 

 

A good friend knows all your best stories

A best friend has lived them with you 

 

Tusen takk Mari! <3



Storvannet - #nattinaturen 6/52



Høsten er kommet til Alta, men uten regn! Vi bestemte tidlig denne uka at overnattinga i dag skulle foregå under åpen himmel, og vi drar avsted mot Storvannet på Kvenvikmoen. Vannet er lett tilgjengelig for oss som fremdeles går med en tursko og en crocs, men vi er allikevel helt uforstyrret i høstmørket. Kanskje ikke så rart, siden vi er på tur midt i uka og det er arbeidsdag dagen etter. Med høsten kommer også mørket snikende, og det er begynt å bli en tradisjon for oss at vi ikke kommer oss på tur før det er blitt mørkt. Så vi snubler oss fram og finner en bålplass, hvor vi kjapt fyrer opp for å få litt lys og se oss litt rundt i området. 

Vi har begynt å søke inspirasjon på nettet til våre turer og vårt store eventyr "På Ville Vidder," og i dag er det bestemt at vi skal følge vår nye inspirasjonskilde på Instagram, nemlig Bjørn Tore Moen, ambassadør for både Helsport og Devold (https://www.instagram.com/btmoen/).

Han har tidligere vært på tur og laget primuspizza fra bunn av, og vi lot oss glatt forføre av nydelige bilder han har postet. Så ut av sekken trylles det fram diverse små bokser med både hjemmelaget pizzadeig, grønnsaker, skinke, bacon og ost! Her skal det kokkeleres, og vi fyrer i gang hver vår primus for å steke hver sin pizza! Når man er ofte på tur, så mister bålpølsene litt sjarmen. Primuspizza var såre enkelt å lage, og vanvittig godt! 



Mette og gode ruller vi ut både soveposer og jervenduker, og legger oss godt til rette med ansiktet mot himmelen for å nyte sesongens første glimt av nordlys. Med et lite vinddrag i lufta, så holdt myggen seg også borte, så her var det bare å sovne inn til en himmel dekket av stjerner og grønne flammer! 

Vekkerklokka ringer dessverre grytidlig, men når det første man ser når man åpner øynene er solstråler mellom furutrærne, så er det ikke vanskelig å komme seg ut av posen. Her er det bare å få på seg sko og crocs for å vurdere om temperaturen i vannet frister nok til at man tar et morgenbad. Mari lar seg ikke friste i det hele tatt, hun holder seg ved bålet og passer på at morgenkaffen blir svart nok til at vi klarer nok en arbeidsdag. Etter nøye vurdering av både temperatur og steder for å komme seg opp av vannet med en skadet fot, så ender det med at jeg hinker litt slukøret tilbake til bålet for å få meg en stor kopp kaffe som kurerer gruffen. 

Vi nyter sola og den fantastiske høstmorgenen så lenge vi kan, før vi bærer utstyr tilbake til bilen og kommer oss avsted på jobb. Begge er vi enige om at "Tur er tur!," og det er et godt slagord vi skal ta med oss videre!


Takk for turen! - Susanne -

Godt nytt friluftsår!

2015 ble året da turjenta fra Troms og turjenta fra Nordland fant turlykken sammen i Finnmark.
Susanne og meg selv har flere felles venner i Alta, noe som førte til at vi havnet på samme kajakkurs en vakker sommerdag i 2014. Senere samme høst ble vi kollegaer, og fant fort tonen .
En iskald lørdag i januar dro vi sammen med flere andre på en ski og isfisketur, men det var ikke før bilturen hjem jeg skjønte at jeg hadde truffet blinken med Susanne.
Da vi krøp inn mellom alt turutstyret i Susannes forfrosne lille Golf, kom spørsmålet. "Har du hørt om Rolffa eller?" Å til de (noen ganger) legendariske storfene til Rolffa, joiket vi oss hjem til Alta. Det er til de samme tonene vi gang på gang joiker oss avgårde på tur i Finnmark den dag i dag.

Håper dere alle får et strålende friluftsår 2016.

- Mari



På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits