Natt 9 - Gargialia

På veien opp til Beskades, har vi flere ganger lagt merke til en Gapahauk rett ved sommerveien. Natt 9 bestemte vi oss for å teste den ut. Det er uvisst for oss hvem som har bygd denne, eller hvem som evnt. eier den. Dog sjangset vi på at det gikk helt greit at vi lånte den en natt.

Som vanlig var det langt på kveld før vi begge var ferdig på jobb og klar for tur. Da jeg var ferdig tidligst, dro jeg opp i forveien og rigget opp for kvelden.
Etter skumringen hadde kommet og gått, og mørket for lengst hadde lagt seg over skogen. Så jeg billys i det fjerne. Ikke lenge etter hoppet en lykkelig Susanne ut av bilen. Det skal ikke mer til enn et ferdig opptent bål, for å få frem smilet hos henne. Det var heller ingen demper på stemninga , at en flaske rødvin lå å klargjorde seg ved bålkanten ; ) 

På en seng av det mykeste reinskinn, og med et bål som varmet kinnene forsvant vi begge inn i drømmeland.   Det er noe helt egent å sovne rundt et bål. Den deilige varmen som forsiktig stryker deg på kinnet. Den herlige knitringen som visker deg i øret, og de hypnotiske flammene som danser i mørket og fører tankene langt vekk fra dagens bekymringer og stress.   

For en gangs skyld var det Susanne sin tur å begynne på jobb først. Hun tok en enkel sammenpakning ( alt i jervenduken)  og forlot campen tidlig neste morgen. Igjen var jeg alene i skogen.
Sommerveien over beskades er godt brukt. Til morgenkaffen kunne jeg nyte synet av flere hundespann, som lett sprang oppover bakkene og forbi meg.
Noen ganger er det utrulig godt å sitte sånn, helt alene, men samtidig ikke alene i det hele tatt. Bålet er  balsam for sjelen, og hadde det ikke vært for arbeidet som ventet nede i Alta. Hadde jeg nok sotte der enda... ;)

Takk for en fin tur, og til de det måtte vedrøre.
Takk for lånet av gapahauken :)
- Mari 

Nallovarre - #nattinaturen 8/52


Ukas turmål - Nallovarre.

Lørdagskveld i slutten av september, og sekken er igjen på ryggen! Det er skumring og duskregn i lufta, men smilet og latteren sitter løst når vi kjører innover grusveien i Eibydalen. Vi har sett for oss en natt på Nallovarre-hytta, ei åpen hytte eid av Eiby ungdomslag. VI har fått forespeilet at hytta ligger idyllisk til ved et vann omtrent en times gange fra veien. Susanne har akkurat investert i ny turbil, og har bestemt at firhjulstrekkeren skal få teste seg innover skogen, så her kjøres det så langt innover veien som mulig før vi parkerer, noe som nok kortet turen vår betraktelig. Sekken hives på ryggen, samtidig som "turcideren" fiskes fram og sprettes. Er det helg og er det tur, så er det lov å kose seg litt! 

Vi vandrer oppover etter en liten sti, og undrer oss høyt over hvorfor vi ikke har hørt om denne hytta før. Det er sjelden stille i skogen når Mari og jeg vandrer avsted, selv om vi sees flere gang i uka, så er det mange oppdateringer og historier som skal deles. Etter det som føles som bare ti minutts vandring så dukker faktisk hytta opp i en lysning utenfor furuskogen! Selv i mørket med kun hodelykter, så kan vi se at dette er et skikkelig idyllisk sted. Høflige turjenter som vi er, så banker vi på døra for å høre om noen er hjemme, før vi i vill nysgjerrighet braser inn i hytta. Til vår overraskelse så er hytta  ledig, men vi oppdager fort plakaten satt opp av Eiby Ungdomslag om at man skal ringe og høre om lån av hytta før man tar den i bruk. Jeg hiver meg over telefonen for å sjekke status på hytta, og ei hyggelig dame i andre enden sier at vi bare skal overnatte, fyre i ovnen og kose oss! Mari er ikke sen om å komme seg inn med saker og ting, og velger kanskje litt for fort nederkøya i køyesenga... Jeg hiver ut soveposen i øverkøya, og på vei ned igjen oppdager jeg at Mari sin seng rett og slett er full av musebæsj. Men valgt er valgt, og hun reier opp og ber nok en stille bønn om å få sove alene i natt. 

Vi henter ved, får fyr i ovnen og sjekker alle skuffer og skap for utstyr og muligheter.Her er det fiskestenger og gasskomfyr, koselig sofakrok og hyttebok. Akkurat i det vi er på tur å hoppe ut av våre fuktige ytterklær, så hører vi stemmer på tunet... Opp med døra og på med hodelykta for å sjekke hva som skjer! Stemmene har rukket å komme nærmere og idet jeg smeller opp døra står ikke mindre enn fem unggutter på trappa. Det er alltid hyggelig med besøk, selv om de har hvert sitt våpen over skuldra, og vi slår av en liten prat om hytta, Alta, jakt og fiske. Det er elever ved Øytun Folkehøgskole i Alta som er på rypejakt, og de har slått leir lengre nede, men er bare ute og sjekker opp hytta og mulighetene for å overnatte der etterhvert. Guttene rusler videre, og vi setter i gang med kveldens høydepunkt - biff med godt tilbehør! Det begynner å lukte fantastisk inne i hytta, og da hører vi igjen stemmer på tunet. Døra til hytta går opp, og på trappa står det et smilende kjærestepar. De blir raskt skuffet over at hytta er opptatt, og er kjappe med å komme seg videre på tur ettersom det er blitt et stykke utpå kvelden. Vi får middagen ferdig, og sammen med en turkopp eller to med rødvin så ender vi opp både styggmette og latterfulle. 


Biffaften i Nallovarre-hytta - maten er aldri så god som når man er på tur!

En av høydepunktene når man er på hyttetur, er høytlesning fra hytteboka. Vi koser oss med andre gjesters turer og opplevelser her oppe, og kvelden blir til natt. Soveposen roper høyt, og vi slokker alle stearinlys og kryper til sengs. Mari sovner omtrent før hun får hodet på puta, mens jeg ligger og hører på regnet på ruta og vinden i trærne... og musene i veggen! Straks det ble stille i hytta, så begynte de å springe inne i veggen. Det klores, skrapes, springes og pipes, og det rett ved siden av øret mitt! Jeg ligger og smådupper nervøst og bare venter på små museføtter over soveposen, mens Mari sover som en stein. Det blir morgen og lyst ute, og jeg tror ikke jeg har sovet mer enn en halvtime tilsammen. Det høres brått et stort hyl, og Mari og soveposen hopper og spretter bortover hyttegulvet! For et syn, selv for en som ikke ser så særlig uten linser på! "Susanne! Det er mus her! Herregud! Tror du de er i soveposen min?!" Innimellom latterhikstene mine får jeg poengtert til henne at musene ikke er inne i hytta, de er i hytteveggen. Mari lar seg berolige, og jeg forteller at jeg har logget hele natta og telt mus uten å få sove. 

Det er bare å stå opp og fyre i ovnen og steke egg og bacon! Overnatting nr. 8, og rutinene er godt innebygd allerede. Det er mitt ansvar å fikse frokost når vi er på tur, og det tas alvorlig også denne morgenen. Mens eggene står og godgjør seg på svak varme, er vi ute og ser over området. Det er virkelig så koselig og vakkert som det så ut som i mørket i går kveld! 


Nallovarre-hytta - et av de få husene som ikke ble brent under andre verdenskrig.


Nybygget gapahuk og bålplass.

Vi rydder opp i hytta, og går ut for å tenne bål og drikke bålkaffe. Mari vil teste fiskelykken og tar med seg stanga og springer rundt vannet etter vakene. Ingen fisk å få, men likevel ingen sure miner. Igjen høres stemmer i det fjerne, og ut av skogen kommer en familie på sykkel! Vi slår av en prat foran bålet, og det ramler inn flere familier fra alle kanter. Det er tydelig, både av hytteboka og av vår erfaring, at Nallovarre er et populært søndagsturmål! Men det er jo aldeles ikke så rart! Kort gåtur etter en fin sti, fine fasiliteter og naturen smiler til deg alle veier du ser! 

For en gangs skyld er det Mari som er "mannen" i vårt (tur-)forhold! ;) 

Vi spiser opp våre rester, sager opp mer ved, rydder og koster og gjør hytta klar for flere gjester, før vi takker for oss. Turen nedover til bilen går kjapt, og allerede før vi er nede er det bestemt at hit må vi dra tilbake til vinteren! Dette er virkelig en skjult perle like i nærområdet! 

Takk til Eiby Ungdomslag for lånet av hytta og for jobben dere gjør der oppe! Vi kommer igjen! :)

- Susanne - 

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits