September i Finnmark

September er en av de vakreste måndene. Skogen står i flammer, mørket er endelig tilbake, og er man riktig så heldig får man oppleve det magiske nordlyset. Det er ingen tvil om at høsten i Finnmark er en naturopplevelse uten like. 




Jaktstart
Etter en real hilserunde i bygda ( Alta), startet jeg september med et pang! Nærmere bestemt to pang, og ingen fugl. En svak start for en førstegangsjeger, men leppa hang ikke av den grunn. Følelsen av å bære en ladet hagle, alene i den tynne bjørkeskogen var ubeskrivelig. Hendene skalv, pulsen var høy, og hver en nerve i kroppen var i høygir. 

Den første halvtimen alene med hagla var grusom. Skrekkslagen listet jeg meg på tå mellom tærne. Øynene speidet etter bevegelse, og de klamme hendene holdt hardt fast rundt hagla. Hva om jeg skyter noen i stedet for noe, eller hva om noen skyter meg? Langt i det fjerne hørte jeg skudd som gikk av. Helt klart flere jegere i området. 



Etter noe som føltes som en evighet, begynte endelig pulsen å roe seg, litt... Hver en lyd ble forsterket, hvert et vindpust kjentes på kroppen og hver en bevegelse ga en ny runde med aderalin i blodet. Følelseregistret gikk fra reddhare til Mikkel Rev. Maken til spenningsfølelse og tilstedeværelse har jeg aldri har kjent maken til. 

 

Alene i mørket

Etter en lang sommer, med enda lengre lyse sommernetter, sto plutselig høstmørket ogt skrapet på teltduken. Det som jeg hadde fryktet mest med å være alene, var plutselig en realitet. Høsten var her, og med seg hadde den sin gode venn mørket. Fra det sekundet jeg innså at jeg kom til å være alene på tur, har det gått kaldt nedover ryggen min når jeg tenkte på mørket. Følelsen av at man blir iakttatt fra andre siden av bålet, bildene som danner seg i hodet når vinden river i teltduken, eller knirkingen i gudsforlatte ødekøyer. Mørket er ikke min venn, og jeg ikke dens.



Så var plutselig dagen der, kvelden også, og før jeg viste ordet av det lå mørket tykt og seigt over vidda. Midt i dette grumsete skumringslyset lå jeg. Alene. Lenge satt jeg i teltåpningen og tittet ut i intet. Så oppdagen jeg det, det var ikke mørkt, det var ikke svart, og jeg var ikke alene.

Rundt teltet hadde flere reinsdyr bestemt seg for å ta kvelden, eller hvertfall kveldsmaten. Lydene av hover som traff bakken, kjever som ivrig smattet i seg lav ga en behagelig følelse av at jeg ikke var alene. 

Hver natt når mørket la seg, vendte flokken tilbake til teltplassen. Igjen og igjen kunne jeg falle i søvn til lyden av rein, lyden av trygghet og følelsen av å være helt alene, og ikke alene i det hele tatt. Det var rein lykke... ;)

 

Reingjerdet 

Så nærmet enden av september seg, og med det livet til mange hundre rein. Høsten har fått sitt navn fra innhøstingen, og det er måneden hvor man virkelig kan fråtse i alt naturen har å by på. Heldig som jeg var, fikk jeg være med familien Skum i reingjerdet, og lærte om høstslaktet. 



Livet i reingjerdet er hardt og brutalt, men det er også fylt av familie, samarbeid og mye humor. Reindriften fasinerer meg, det har den gjort fra jeg var liten jente. Ofte har jeg følt at jeg er født i feil liv, og i feil fylke.

Det er noe magisk med reinen. Den har noe helt særegent med seg, en stolthet, en stahet og viljestyrke mange kan drømme om. År etter år drives den over vidda. Ikke av skutere og reindriftere, men av en indre kraft som forteller den at nå er det igjen på tide å flytte på seg. Det har det gjort i tusenvis av år, lenge før det ble tamrein ut av den. 

Møtet med reinen i gjerdet er sterkt, spesielt for oss som ikke har vokst opp med det. Her arbeider alle i lag, store som små, ung som gammel. Alle kan brukes til noe og alle får være med. Til og med meg. Aldri har jeg følt meg mer ubrukelig, og likevel inkludert på lik linje med alle andre. 



 

 


 

 

 

 

Godbit fra Mountain Hardwear



 

I samarbeid med Hektapåtur.no og Mountain Hardwear, har jeg hatt gleden av å teste dunjakke på tur. Kelvinator er en varm og god dunjakke for alle årstider, og en dunjakke jeg går god for.

Dette en jakke man lett kan bære med seg på hvilken som helst tur. Enten du skal på lang eller kort tur, vinter eller sommer, så anbefaler jeg alltid å ha med en lett og varm jakke i sekken. 

Etter endt aktivitet er det viktig å kle godt på seg for å holde varmen. Da er det godt med en god og varm dunjakke som Kelvinator. Jakken kan komprimeres inn i den ene jakkelommen, og får fint plass i topplokket på sekken. Jakken er fylt med impregnerte gåsedun, som vil si at jakken beholder spensten og varmen selv med fukt. Prisen er heller ikke til å kimse av, her får man mye dun for pengene :)



Her fra høstslaktet på Aisaroaivi 

Jakken finner du her http://www.hektapatur.no/dame/mountain-hardwear-kelvinator-hooded-black-ws  , for flere gode produkter fra Mountain Hardwear , sjekk ut www.hektapåtur.no 

På Ville Vidder

På Ville Vidder

28, Alta

1. juli 2016 river en eventyrlysten og turglad jente seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jeg ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Følg meg på mitt evntyrår! ;)

Kategorier

Arkiv

hits