Natt 3 av 52 i Masi

Det er klart for tredje natt i utfordringen, og Susanne går fortsatt på krykker. Valget falt derfor på utforsking av sommerveien rundt om Masi.
Turen startet i et nydelig sommervær, da vi svingte av riksveien og tok innover vidda. Det å finne en campplass nært vann som var tilgjengelig for krykkeguri viste seg å bli en utfordring. Dog med evig optimisme fant vi til slutt et lite vann der vi slo opp teltet.

Sensommeren har meldt sin ankomst i Finnmark, og med seg hadde den skumringen og mørket. Bålet ble tent og vi inntok en bedre middag med noe godt i koppen i den behagelige skumringen. Langt i det fjerne hørte vi lyden av motor og ikke lang tid etter sto det plutselig en firhjuling midt i campen. Alltid trivelig med selskap rundt bålet, spesielt når de låner ut firhjulingen sin ;)
Med Susanne plassert godt bakpå med foten høyt, tok vi oss en kjøretur for å få med oss de siste solstrålene som vinket farvel over vidda.
En aldri så liten photoshoot ble det også tid til før vi vente neste ned mot campen igjen.

Vell nede i campen hadde besøket tatt bålvaktjobben sin seriøst. Bålet lyste opp i mørket på lang avstand og kan sammenlignes med et st.hansbål i størrelse. Vi takket fint for besøket og lånet av firhjulingen og krøp blid og fornøyd ned i soveposene våre.

Dagen etter hadde jeg invitasjon til elvebåttur i Masi, og sto opp før Susanne. Jeg lå å slumret en stund i posen og lyttet til den behagelige lyden av regndråper som traff  teltduken. (Trodde jeg hvertfall)
Da jeg trakk opp glidelåsen til yttertteltet skjønte jeg fort at lyden ikke var regn. Hele taket på teltet var dekt av mygg og knott!
I hui og hast fikk jeg kavet meg ut og lukket åpningen bak meg. Tilværelsen ute var hakke verre. Det var enorme mengder knott og mygg og ikke så mye som en vindkast. Med hetten trekt godt over hodet, ble bålet tent og ferske busker heve på for å få en pause fra innvasjonen. Men røyk fungerte ikke på Masiknotten og jeg tapte slaget. Med halen mellom bena søkte jeg tilflukt i bilen, og kjørte ned til bygda.
Planen var at Susanne skulle kose seg i campen, til jeg var tilbake.

Fikk etter få timer tilsendt dette bildet fra Susanne. Her ligger hun å koker i teltet, da knottinnvasjonen utenfor var hakket verre enn solsteiken i teltet. Vår gode venninne Therese ble redningen,  og Susanne ble berget ned fra vidda.

Etter denne turen har vi inngått pakkedeal på turene våre. En slik 2 for en deal som skal sikre at ikke lignende skjer igjen :p

Takk for turen!
- Mari

Bæskades - #nattinaturen 2/52

Det ble andre uka i august, og tiden var inne for å videreføre den nye tradisjonen med #utenatt. I løpet av den siste uka hadde vi snakket om og skrytt på oss denne utfordringen såpass mye at der allerede var noen som hadde lyst å være med på tur sammen med oss. Vi takket ja til selskapet, og Eirik kom hele veien fra Karasjok for å ture med oss jentene! 

Men det spøkte litt for natt 2 av 52 for Susannes del, da hun et par dager i forveien kom ut for en trampoline som bare måtte hoppes på... Et eventyr som resulterte i krykker, men heldigvis ikke noen brudd!

Krykkeguri med elefantfoten - kjært barn og mange navn.

 

Mari lovde derimot transport fram til bål, telt, bærehjelp, tilrettelegging og vin som smertestillende, så da var det bare å hoppe i turbilen og bli med. Det ble bestemt at turen skulle gå til Bæskades, Altas svar på vidda, siden man der kan kjøre med bil helt fram til fiskevannet Holgajávri. Vel oppe på vidda blåste det ganske godt, og jeg fikk streng beskjed om at jeg bare skulle bli sittende i bilen med foten høyt mens Mari og Eirik satte opp telt og fyrte bål. Som formant, så gjort. Så der satt jeg da, med en udugelig fot, kløe i fingrene og makk i ræva (denne frøken er vel ikke akkurat kjent for å ha ro i stumpen) mens turkompisene lassa av utstyr. 

Ut med Ally-kanoen, veden, ryggsekkene... Men hvor er teltet?! Etter litt leting, konstaterte støttekontakt-Mari at teltet, nei, teltet det ligger hjemme. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, for Mari har en tarp liggende i bilen! Tre hoder nikker samtykkende til at det skal slåes opp tarp mot vinden, men vi er nå da på vidda, og på vidda er det ikke trær... Løsningsorienterte turjenter fikser likevel biffen og alle mann trår til for å få satt opp hærligheten.


Man tager hvad man haver - tarp satt opp med veistikker og Ally-årer!

Mørket siger på og etterhvert kan det høres en brumming i det fjerne. Her er det bare å stille seg opp og vinke, for hvem vet hva som kan dukke opp på firehjuling på vidda. ;)

Joda, jentene vinker, og vips, en morsom samegutt dukker opp og et par tørka reinhjerter havner i ryggsekkene våre. 



Det brummer i det fjerne igjen, og klok av erfaring, stiller vi opp med både krykker og smil for å vinke enda en gang. Et par minutter etterpå er vi i full gang med å sette opp lavvo - da det dukket opp en trivelig fisker som også hadde tenkt å overnatte på Bæskades. I bytte mot middag og reinhjerte får vi overnatting i lavvo, og vi slår oss til ro.

Ikke før noen har rukket å krype i soveposen, så hører vi nok en firehjuling komme kjørende. "Krykkeguri" stiller opp og vinker, og her kommer det enda en same som deler morsomme historier og tips om hemmelige fiskevann! Natten blir til morgen, og med ømme lattermuskler ønsker vi sommerdagen velkommen!

Det er strålende sol og tosifret med varmegrader, og Bæskades sniker seg inn i våre turhjerter - som en plass vi kommer til å ville dra på tur til igjen og igjen! :D 

Natt 2 av 52 er gjennomført, og med Mari som en fantastisk støttekontakt innser jeg at det slettes ikke er umulig å dra på tur selv om man hopper rundt på krykker!

Utfordringen med #nattinaturen tas på alvor og det planlegges allerede nye turer i det fine været!



- Susanne - 


 

Luefabrikken G-Anette

For en tid tilbake gikk vi inn i sponsingsamarbeid med en av våre lokale favorittmerker Luefabrikken G-Anette. Luefabrikken startet opp i 2010 og har de siste fem årene bare vokst og vokst. Gry-Anette Klausen står bak konseptet og med seg på laget har hun syersken Ilze Dravniece.

Bildet er hentet fra: http://www.g-anette.com/users/ganette_mystore_no/Image/vedlegg/itromso_10okt2014.pdf


Susanne med "Hjertestorm lue" med fleecefor fra G-Anette.

9hPyvbt5_S

Mari med "Rosa retro lue og hals" med fleece fra G-Anette.

9gd3s8t59I
Susanne med "Orange jaktrype lue" fra G-Anette.
9k3QrJxOAi
Mari med "hvit/blå uglefin lue" fra G-Anette.

 

Tusen takk til Luefabrikken G-Anette for luer, hals og panneband med og uten fleece!

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits