Natt 5 - Joatka

Høsten og mørket har meldt sin ankomst i Finnmark , og de fleste av turene våre begynner derfor nå i mørket. Med hodelykter på og sekkene godt plantet på ryggen, begynte vi vandringa innover langs Joatka. Med oss på laget hadde vi Balder, som skulle være min følgesvenn videre innover vidda.

Dette var Susannes første tur i mørket uten krykkene, og gleden av igjen kunne gå var enorm. Da foten og balansen ikke var optimal ble ikke turen inn til campplassen mer enn et par kilometer. ( Hun skulle jo tross alt komme seg hjem igjen alene neste dag). Vi hadde sett oss ut et lite vann på kartet, og fant etterhvert frem til det. For de som ikke har orientert seg etter kart i mørket, så kan jeg skrive under på at det til tider kan være mer krevende enn orientering i dagslys. Dog er gleden av å våkne i en camp du ikke har sett i dagslys enda større!

Det var en kosesyk, eventyrlysten og frokostsulten bamse som tidlig fredags morgen brøt seg inn i teltet og sa God morgen til oss.
Å ha med hund på tur kan etter min mening sammenlignes litt med å ha med barn på tur. De våkner tidlig, må aktiviseres og er veldig godt selskap ;)
Det var et nydelig landskap som lå fremfor oss når vi omsider krøp ut av soveposene. Vidda strekte seg så langt øynene kunne se og solen glitret i det lille vannet nedenfor oss. Susanne plukket ferske blåbær og kokte havregrynsgrøt til frokost, før vi pakket sammen teltet og sa farvell og god tur til hverandre. Susanne måtte ned til bygda på jobb, mens jeg hadde gleden av langhelg og flere dager alene på vidda med Balder. Livet er ikke alltid rettferdig; )

Takk for turen.
-Mari

Eibyelva - #nattinaturen 4/52

Høsten har så smått begynt å vise seg som skiftende farger på trærne, det er mindre mygg og kveldene er fylt med skumring. Vi er gira og i godt driv med utenetter, selv om krykkene til Susanne enda er med som turvenner.

Denne kvelden drar vi opp i Eibyelva, finner oss en fin skrent ned mot elva og fyrer i gang med det vi liker aller best med tur - nemlig bål! Det blir fort bålkaffe med Amarula, et glass vin og en enkel, men god posepasta. 


Bålmester Mari er som alltid veldig fornøyd når hun tenner bål!

 

Mye fliring og skravling hører med når to jenter er på tur, og timene går fort mot natt. Vi har tidlig på kvelden bestemt at det blir soving under åpen himmel, ettersom det ikke er utrygt for regn i følge værmeldingen.

Mari har investert i ei hengekøye, og den kommer fort opp i mellom to store furutrær. Jeg ruller ut liggeunderlag, og kryper inn i soveposen og inn i jervenduken og før jeg vet ordet av det er det morgen! 


Morningview 

 

Som flere andre sikkert også kjenner til, så starter ikke dagen for en som bruker linser før man faktisk har fått på linsene og kan se verden rundt seg! Så for min del må jeg alltid høre på Mari som sukker og oier seg over hvor vakkert det er rundt oss på morgenen, før jeg et par minutter etterpå kan se det samme. 

Det er lite som kan måle seg med følelsen av å våkne uthvilt under åpen himmel, høre elva renne forbi, se høstens fine fargespill og bare kjenne på hvor godt man egentlig har det! Tur er tur, selv om man bare er i nærområdet - det handler bare om å gi etter for opplevelsene og nyte det! 

Mari nekter å stå opp fra sitt lune rede i hengekøya, hun påstår hun har sovet som en baby, at hengekøye ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener og at hun skal sove i hengekøye resten av året! Jeg har til gode å sove i en slik, men etter all skrytet fra Mari denne morgenen så står altså hengekøye på ønskelista til jul.


Utsikt fra soveposen kl. 06.35 på morgenen.


Morgenstund har gull i munn - iallefall når man sover i hengekøye!

 

Enda en vellykket og minnerik utenatt er gjennomført, og vi har begynt å få fine rutiner på hvem som tar med hva, hva vi trenger og hva vi ikke trenger for en natt utendørs. Å dra på tur, selv med overtråkk-handikap og jobb dagen etter er slettes ikke noe problem - det blir hva man gjør utav det og for min del var denne turen også en fantastisk tur! 

- Susanne -

På Ville Vidder

På Ville Vidder

30, Alta

1. juli 2016 river to eventyrlystne og turglade jenter seg løs fra hverdagens trygghet for å utfordre seg selv mot Nordkalottens villeste vidder. I et år skal jentene ture, oppleve og oppdage hva Norge, Sverige og Finland har å by på nord for Polarsirkelen. Nedtellingen har så vidt begynt, og jentene varmer nå opp til eventyret med ukentlige turer med overnattinger i det fri.

Kategorier

Arkiv

hits